Sitter her og er mektig irritert. Tidligere i kveld opprettet ei jente jeg er venn med på facebook ei gruppe med ett ord i som var skrevet helt feil. Tenkte som så at som en god venn så bør jeg fortelle henne dette, sånn at hun ikke blir flau seinere om hun finner ut at det er feil osv.. Så jeg tok kontakt med henne på chat og fortalte at ordet skrives sånn, også skrev jeg det. Hun flippa helt ut, tok seg så nær av det. Og mente at jeg alltid skulle være en bedreviter. Jeg skrev til henne at jeg mente det kun godt, derfor jeg skrev det på "privaten" på chat i stedet for på vegg etc. Hun klikket i allefall i alle retninger. Så jeg endte opp med å skrive unnskyld for at jeg brydde meg. Og nevnte også for henne at jeg mener at gode venner følger litt med på hverandre og passer på. Om jeg skriver noe feil, har ketchup på haka, skjørtet i strømpebuksa el noe så hadde jeg ønska at noen sa i fra til meg slik at jeg kunne gjøre noe med.
Hun klarte dessverre ikke å forstå at jeg mente det godt... ble derfor mektig irritert og fortalte henne akkurat hva jeg mente om oppførselen hennes. Det var jo som å helle krutt på bålet.. men men.. jeg bryr meg egentlig ikke så mye. Trenger ikke å omgås sånne folk.
Men ja, poenget mitt er, er virkelig folk blitt så såre at de ikke tåler litt velment kritikk?? Jeg blir glad om noen bryr seg om meg og mitt... ikke sint i allefall... Har det blitt sånn at det er enhver mann for seg selv?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar